Forskjellen på kausjonist og medlåntaker på lån

Å ha kausjonist eller medlåntaker øker sjansene betraktelig for å få lån. Begge metodene brukes spesielt i sammenheng med at foreldre vil hjelpe barna sine med å skaffe seg boliglån.

Disse to formene for sikkerhetstillelse er ganske ulike, både juridisk og praktisk.

Foreldrene må ofte hjelpe

Omtrent halvparten av unge førstegangskjøpere får hjelp fra foreldrene sine til å skaffe seg egen bolig. Årsaken er ofte at mange ikke klarer å skaffe nok penger til å oppfylle kravet om minimum 15% egenkapital. Å spare til beløpet som trengs blir stadig vanskeligere, ettersom boligprisene stiger. Som student/ungdom er heller ikke forbrukslån et smart valg for å få nok penger.

Den vanligste måten å hjelpe ungene på er å enten stille som kausjonist, eller være medlåntaker på boliglånet.

To hovedtyper kausjonsansvar

Det å være kausjonist betyr at du er subsidiært ansvarlig for lånet. Kausjonistens ansvar inntreffer først dersom låntakeren ikke klarer å betale gjelden.

Vi skiller mellom såkalt selvskyldnerkausjon, og simpel kausjon, der selvskyldnerkausjon er den mest brukte formen. Har du avtalt selvskyldnerkausjon, kan banken gå rett på kausjonisten med en gang låntakeren ikke betaler.

Har du avtalt simpel kausjon, må banken først gjøre det de kan for å få låntakeren til å gjøre opp (purringer, inkasso, etc.), før kravet kan rettes mot kausjonisten.

Å stille “sikkerhet”

Bankene vil naturligvis ikke akseptere at hvem som helst er kausjonist. Den som er kausjonist må på et eller annet vis ha midler nok til å kunne betale gjelden dersom låntakeren svikter.

Det vanligste er at det stilles såkalt realkausjon. Det vil si at banken tar pant i fast eiendom som eies av foreldrene (kausjonisten), og kan fremtvinge salg av eiendommen dersom det blir nødvendig for å få tilbake pengene de lånte ut.

Alternativet til dette er at kausjonisten garanterer for hele, eller deler av lånet, uten at det tas pant i eiendom. Dette er mest vanlig når kausjonsansvaret gjelder kun en mindre andel av lånet, for eksempel hele eller deler av egenkapitalen.

Medlåntaker er solidarisk ansvarlig

Mens kausjonisten har et subsidiært ansvar, har en medlåntaker såkalt solidarisk ansvar for lånet.

Dette betyr at medlåntakeren har det samme ansvaret for tilbakebetalingen som hovedlåntakeren. Ansvaret gjelder for hele lånet, og varer helt til lånet er fullstendig tilbakebetalt. Således skiller ikke banken mellom en medlåntaker og en hovedlåntaker.

Selv om det er mest vanlig at medlåntakeren er en ektefelle eller samboer, kan også foreldre (eller andre) være medlåntakere.

Skattefradraget for renter på gjeld

Alle normale renter og gebyrer på et boliglån gir et skattefradrag på 22% (per 2019). Fradraget gjelder for den som faktisk betaler lånekostnadene. En kausjonist gjør normalt ikke dette, i og med at kausjonisten kun er en garantist.

En medlånstaker har derimot lik rett til fradraget, fordi medlånstakeren er prinsipalt ansvarlig for betalingen.

Dette er viktig å være klar over i de tilfellene der foreldre er medlåntakere for barn som ikke har høy nok inntekt til å få effekt av skattefradraget, noe som ofte gjelder studenter.

Blir automatisk medeier

Merk deg at en medlåntaker vil være medeier av boligen, med mindre det skrives en egen kontrakt som regulerer eierskapet på annet vis.

Det samme prinsippet gjelder dersom du er medlåntaker på billån og forbrukslån, eller andre former for lån. Du vil da være medeier av bilen, eller ha lik rett til pengene fra forbrukslånet.

Bedre og sikrere måter å hjelpe

Om du er forelder og ønsker å hjelpe barna dine med å skaffe egen bolig, finnes det flere alternativer enn å være kausjonist eller medlåntaker. Noen av de mener vi er bedre, blant annet fordi du ikke risikerer å få hjemmet ditt tvangssolgt dersom boliglånet ikke betales.

Her er noen alternative måter å hjelpe på:

  • Spar i BSU på vegne av barna – BSU er kanskje den beste måten å skaffe hele, eller deler av egenkapitalen på. Innskuddsrentene på en BSU-konto er de beste du får i banken, og du kan spare inntil 5 000 kroner i skatt per år. Samlet kan du spare 300 000 kroner i BSU dersom du starter tidlig, og 25 000 kroner per år. Ordningen gjelder til og med året kontoeieren (barna dine) fyller 33 år.
  • Gi forskudd på arv – Egenkapitalen til bolig, eller deler av den, kan gis som forskudd på arv. Arveavgiften ble fjernet i 2014, og du kan gi så mye du vil, uten at det tilkommer noen kostnader eller skatt.
  • Gi et privat lån – Du kan også hjelpe barna med å skaffe egenkapital ved å gi de et privat lån, med eller uten renter.
  • Still penger som sikkerhet – Du kan stille penger som sikkerhet for deler av barnas boliglån, i stedet for realkausjon. Dette gjøres ved at du setter inn penger på en egen konto, for eksempel en sum som tilsvarer egenkapitalen. Kontoen sperres på samme vis som en depositumkonto, frem til lånet er nedbetalt med et avtalt beløp.

Skal du hjelpe flere barn

Husk at du kan komme til å redusere dine egne lånemuligheter når du er kausjonist. Stiller du med realkausjon, ”spiser” du også av din egen mulighet til å stille med sikkerhet i boligen.

Har du flere barn du vil hjelpe, bør du regne over hvor mye du kan kausjonere for til hver enkelt (eller hjelpe på annet vis).

Unngå å brenne alt kruttet (sikkerheten du kan stille med) på den første som skal skaffe seg bolig. Spør i banken om råd i forhold til slike problemstillinger.

Låne penger som student

70.000 studenter bruker forbrukslån eller kredittkort for å komme seg gjennom studiene. Mange lever på kanten økonomisk og raske lån kan risikere å gjøre ting vondt verre. Jeg snakker av egen erfaring.

I en spørreundersøkelse blant norske studenter svarte nesten 30 prosent at de har måtte ta opp forbrukslån, benyttet kredittkort eller låne penger på en annen måte for å få endene til å møtes. Om lag 70.000 norske studenter sa de hadde tydd til slik finansiering i 2017 og jeg tviler på at tallet har falt siden den gang.

Det er vanskelig å peke på én enkelt årsak til at det er slik, men jeg tror at høye boutgifter, spesielt i de store byene, må ta en stor del av skylden. Nær halvparten av studiestøtten forsvinner ut av lommene våre hver måned når vi betaler 5.000 til 6.000 kroner kun for å ha tak over hodet.

Mange studenter mener at pengebekymringer gir dem dårligere karakterer, og jeg er én av de. I 2017 skyldte jeg nesten 100 000 kroner i slike forbrukslån, mens jeg gikk på universitetet.

Konsekvensene

En ond spiral. Jeg klarte ikke å betale regningene i tide og gjelden ble sendt til inkasso. Det ble lagt til salær på mange tusen kroner og en forsinkelsesrente på nesten 9%. Innen ett år hadde gjelden min steget til over 120 000 kroner og det begynte tære på den mentale helsen min.

Det ble et valg mellom å betale husleie og mat, fremfor gjeld. På et tidspunkt vurderte jeg å droppe ut av skolen, kun for at jeg måtte betjene gjelden min.

Jeg følte meg skamfull og trakk meg unna det sosiale studentlivet.

Min egen skyld. Det blir for lettvint å bare skylde på bankene som ga meg pengene. Jeg visste selv at budsjettet mitt var stramt før jeg takket ja. Deler av lånene mine gikk til å betale for utgifter som var helt unødvendige, sett i ettertid.

Likevel bør bankene gjøre mer for å sjekke om vi faktisk vil klare å gjøre opp for oss. Når jeg ble kredittsjekket hadde jeg allerede jobbet 1 år før jeg begynte på universitetet, og dette inntektsåret ble lagt til grunn. Det var feil grunnlag, og jeg sa ikke noe om det.

Mitt tips til dere som sliter er som følger. Ta kontakt med kreditorene dine og forklar situasjonen. Vær helt ærlig og ikke hold tilbake informasjon. Spør om de kan hjelpe deg finne en løsning, i form av betalingsutsettelser eller lignende. En av mine kreditorer valgte å fryse gjelden min for en kortere periode, uten at de hadde noe lovpålagt krav om det. Det viktigste var at jeg tok kontakt og kommuniserte problemet.

Snakk med familien din hvis du tror de kan hjelpe. Det er skamfullt å stå med lua i hånda på denne måten, men det er en av de få løsningene som virkelig kan hjelpe. Det ble også redningen min, da jeg krøp til korset hos foreldrene mine. De slettet gjelden min, og jeg fikk betale tilbake pengene over tid uten renter.

Sørg for at lånet ikke går til inkasso eller namsmann. Jeg valgte å ignorere problemet inntil det virkelig ble alvor. Det kostet meg godt over 10 000 kroner ekstra, bare fordi namsmannen, rettsvesenet og inkassoselskapene skulle ha sitt. Søk gjerne hjelp hos NAV hvis du sliter med å holde oversikt. De har et program med gratis gjeldsrådgivning i hver kommune.

Bedring i sikte. Det er veldig bra at vi nå får et nytt låneregister som kan gjøre det lettere for bankene å kredittvurdere folk. Unge mennesker er ekstra sårbare, og de som låner ut penger har et moralsk ansvar for å gjøre en så grundig kredittsjekk som overhodet mulig. Jeg håper og tror at det vil bidra til å skjerme yngre låntakere som egentlig ikke burde fått låne penger.

Samtidig ser jeg at mengden med usikra lån fortsetter å vokse. I 2018 steg det med 10 prosent alene, og det har ligget godt over dette tallet de foregående årene. Flere av de nye bankkundene er sannsynligvis studenter, og noen av de vil nok ende opp i samme situasjon som meg. Da får vi håpe at de klarer å betale for seg, og at det ikke går ut over skolegangen og privatlivet deres.