Begynn å spare til pensjon nå!

Det er alt for mange som ikke sparer ekstra til sin egen pensjon. Hvis økonomisk trygghet og frihet er noe du ønsker deg som pensjonist, bør du komme i gang med sparingen når du er ung.

Utbetalingene du kommer til å få fra tjenestepensjon og Folketrygden er ikke alltid nok.

Start tidlig

Mange økonomer mener du burde starte å spare til egen pensjon når du er i 20-årene. Da trenger du ikke spare så store beløp av gangen, og du får en meget fin effekt av renters-rente. Jo eldre du er når du kommer i gang med sparing til pensjon, desto mer bør du spare hver måned.

I alle tilfeller vil du neppe angre på sparingen. Minstepensjonister er blant de som er svakest stilt i samfunnet, og mange lever under den såkalte fattigdomsgrensa.

Holder det med Folketrygden og tjenestepensjon?

”Lønna” du er sikret som pensjonist er i utgangspunktet todelt. Alle som er medlemmer av Folketrygden, betaler inn omtrent 18% av lønna til fremtidig pensjon. Det du får utbetalt senere i pensjon fra Folketrygden, avhenger av hvor mange år du jobber, når du går av med pensjon, og eventuelle endringer i reglene for pensjonsutbetaling.

I tillegg får du tjenestepensjon fra arbeidsgiverne du har hatt opp gjennom yrkeslivet. Totalt gir dette lavere månedlige utbetalinger, enn det du hadde i lønn da du var yrkesaktivt. Og, det blir neppe bedre for pensjonister i fremtiden. Eldrebølgen er over oss allerede, og det blir rett og slett for mange om kaka, til at dagens pensjonsnivå kan opprettholdes.

Vil du ha mer i ”lønn” som pensjonist, må du spare til den tredje delen selv.

Sett penger til side på egenhånd

 

Hvordan du bør spare til pensjon er veldig avhengig av alderen din, inntektene dine, gjelden din, og hvor risikovillig du er. I avsnittene nedenfor tar vi for oss de ulike måtene du bør spare på. Hvor stort fokus du har på hvert enkelt område, bør varieres i forhold til faktorene vi listet opp her i dette avsnittet.

Omtrent slik:

Alder 20 til 50 år

  • Spar i BSU.
  • Invester i bolig.
  • Fokuser på å betale ned gjeld.
  • Kvitt deg med alt av forbrukslån og kreditter.
  • Kvitt deg med billån.
  • Spar nok til en bufferkonto (3 ganger månedsinntekt).
  • Spar moderat, og med faste månedlige beløp, i sikre fond.

Alder over 50 år

  • Unngå å ta opp dyre lån.
  • Betal videre ned på boliglån.
  • Øk investeringene i aksjefond dersom du er ettersom du får mindre gjeld.
  • Husk å velge fond med uttaksavtale.

Når du nærmer deg pensjonsalder

  • Prøv å bli kvitt alle lån innen du er pensjonist.
  • Selg deg gradvis ut av fond.
  • Begynn å leve av investeringene dine.
  • Velg fond med lav risiko dersom du fortsatt sparer i fond.
  • Spar mindre enn før – lev mer.

Start med gjelden

Å betale gjeld er en av de aller beste formene for sparing. Du reduserer alle de fremtidige låneutgiftene dine, og tar ingen som helst risiko.

Vi anbefaler at du kvitter deg helt med gjeld fra forbrukslån og kredittkort først, dersom du har slikt. Disse lånene og kredittene er de som sannsynligvis koster deg mest penger. Når alle slike lån er nedbetalte, kan du gå løs på billån, lån til hytte, lån til bolig, og til slutt studielånet.

Spar regelmessig

Du bør starte tidlig med sparingen, selv om du har gjeld. Prioriter gjelden, men sett av noen kroner hver måned til sikre fond. Den eneste banksparingen du bør foreta er å sørge for at du sparer maksimalt i BSU (25 000 per år), så fremt du er under 33 år. Dette er viktig, spesielt om du fortsatt ikke har kjøpt din egen bolig. Sparing på høyrentekonto er bortimot meningsløst, med dagens lave innskuddsrenter. Du bør likevel ha en buffer på kontoen, i tilfelle du får uforutsette utgifter.

Spare i fond

Sparing i fond kan ha både lav og høy risiko. Hvis du ikke har mye kunnskaper på dette området, anbefaler vi at du velger sikre indeksfond. Er du mer risikovillig, kan du velge aksjefond, eller kombinasjonsfond. Velger du kombinasjonsfond, kan du redusere andelen aksjer ettersom du nærmer deg pensjonsalderen, og dermed redusere risikoen. Velg gjerne fond som viser god avkastning jevnt og trutt, og over lengre tid.

Aksjesparekonto

Det er ingen dum idé å skaffe seg en aksjesparekonto for investeringene i fond. Dette gjelder spesielt for de som sparer til pensjon. Denne typen konto gjør at du kan kjøpe og selge deg ut av fond og enkeltaksjer som du vil, uten å måtte tenke på å skatte av eventuelle gevinster underveis. Skatten betales først når du foretar uttak fra kontoen.

Spare i IPS

Om du er sikker på at du ikke kommer til å trenge pengene du sparer, er sparing i en IPS-konto et lukrativt alternativ. Utfordringen er at du binder opp midlene. Du kan nemlig ikke ta ut hele sparebeløpet fra en IPS, før du fyller 62 år. Fordelene med ordningen er at du får flere skattefordeler. For det første får du et skattefradrag på 24% av sparebeløp inntil 40 000 kroner per år. For det andre slipper du formuesskatt. For det tredje utsetter du skatten å eventuell gevinst, til den dagen du tar utbetalinger fra IPS-kontoen.

Forskjellen på kausjonist og medlåntaker på lån

Å ha kausjonist eller medlåntaker øker sjansene betraktelig for å få lån. Begge metodene brukes spesielt i sammenheng med at foreldre vil hjelpe barna sine med å skaffe seg boliglån.

Disse to formene for sikkerhetstillelse er ganske ulike, både juridisk og praktisk.

Foreldrene må ofte hjelpe

Omtrent halvparten av unge førstegangskjøpere får hjelp fra foreldrene sine til å skaffe seg egen bolig. Årsaken er ofte at mange ikke klarer å skaffe nok penger til å oppfylle kravet om minimum 15% egenkapital. Å spare til beløpet som trengs blir stadig vanskeligere, ettersom boligprisene stiger. Som student/ungdom er heller ikke forbrukslån et smart valg for å få nok penger.

Den vanligste måten å hjelpe ungene på er å enten stille som kausjonist, eller være medlåntaker på boliglånet.

To hovedtyper kausjonsansvar

Det å være kausjonist betyr at du er subsidiært ansvarlig for lånet. Kausjonistens ansvar inntreffer først dersom låntakeren ikke klarer å betale gjelden.

Vi skiller mellom såkalt selvskyldnerkausjon, og simpel kausjon, der selvskyldnerkausjon er den mest brukte formen. Har du avtalt selvskyldnerkausjon, kan banken gå rett på kausjonisten med en gang låntakeren ikke betaler.

Har du avtalt simpel kausjon, må banken først gjøre det de kan for å få låntakeren til å gjøre opp (purringer, inkasso, etc.), før kravet kan rettes mot kausjonisten.

Å stille “sikkerhet”

Bankene vil naturligvis ikke akseptere at hvem som helst er kausjonist. Den som er kausjonist må på et eller annet vis ha midler nok til å kunne betale gjelden dersom låntakeren svikter.

Det vanligste er at det stilles såkalt realkausjon. Det vil si at banken tar pant i fast eiendom som eies av foreldrene (kausjonisten), og kan fremtvinge salg av eiendommen dersom det blir nødvendig for å få tilbake pengene de lånte ut.

Alternativet til dette er at kausjonisten garanterer for hele, eller deler av lånet, uten at det tas pant i eiendom. Dette er mest vanlig når kausjonsansvaret gjelder kun en mindre andel av lånet, for eksempel hele eller deler av egenkapitalen.

Medlåntaker er solidarisk ansvarlig

Mens kausjonisten har et subsidiært ansvar, har en medlåntaker såkalt solidarisk ansvar for lånet.

Dette betyr at medlåntakeren har det samme ansvaret for tilbakebetalingen som hovedlåntakeren. Ansvaret gjelder for hele lånet, og varer helt til lånet er fullstendig tilbakebetalt. Således skiller ikke banken mellom en medlåntaker og en hovedlåntaker.

Selv om det er mest vanlig at medlåntakeren er en ektefelle eller samboer, kan også foreldre (eller andre) være medlåntakere.

Skattefradraget for renter på gjeld

Alle normale renter og gebyrer på et boliglån gir et skattefradrag på 22% (per 2019). Fradraget gjelder for den som faktisk betaler lånekostnadene. En kausjonist gjør normalt ikke dette, i og med at kausjonisten kun er en garantist.

En medlånstaker har derimot lik rett til fradraget, fordi medlånstakeren er prinsipalt ansvarlig for betalingen.

Dette er viktig å være klar over i de tilfellene der foreldre er medlåntakere for barn som ikke har høy nok inntekt til å få effekt av skattefradraget, noe som ofte gjelder studenter.

Blir automatisk medeier

Merk deg at en medlåntaker vil være medeier av boligen, med mindre det skrives en egen kontrakt som regulerer eierskapet på annet vis.

Det samme prinsippet gjelder dersom du er medlåntaker på billån og forbrukslån, eller andre former for lån. Du vil da være medeier av bilen, eller ha lik rett til pengene fra forbrukslånet.

Bedre og sikrere måter å hjelpe

Om du er forelder og ønsker å hjelpe barna dine med å skaffe egen bolig, finnes det flere alternativer enn å være kausjonist eller medlåntaker. Noen av de mener vi er bedre, blant annet fordi du ikke risikerer å få hjemmet ditt tvangssolgt dersom boliglånet ikke betales.

Her er noen alternative måter å hjelpe på:

  • Spar i BSU på vegne av barna – BSU er kanskje den beste måten å skaffe hele, eller deler av egenkapitalen på. Innskuddsrentene på en BSU-konto er de beste du får i banken, og du kan spare inntil 5 000 kroner i skatt per år. Samlet kan du spare 300 000 kroner i BSU dersom du starter tidlig, og 25 000 kroner per år. Ordningen gjelder til og med året kontoeieren (barna dine) fyller 33 år.
  • Gi forskudd på arv – Egenkapitalen til bolig, eller deler av den, kan gis som forskudd på arv. Arveavgiften ble fjernet i 2014, og du kan gi så mye du vil, uten at det tilkommer noen kostnader eller skatt.
  • Gi et privat lån – Du kan også hjelpe barna med å skaffe egenkapital ved å gi de et privat lån, med eller uten renter.
  • Still penger som sikkerhet – Du kan stille penger som sikkerhet for deler av barnas boliglån, i stedet for realkausjon. Dette gjøres ved at du setter inn penger på en egen konto, for eksempel en sum som tilsvarer egenkapitalen. Kontoen sperres på samme vis som en depositumkonto, frem til lånet er nedbetalt med et avtalt beløp.

Skal du hjelpe flere barn

Husk at du kan komme til å redusere dine egne lånemuligheter når du er kausjonist. Stiller du med realkausjon, ”spiser” du også av din egen mulighet til å stille med sikkerhet i boligen.

Har du flere barn du vil hjelpe, bør du regne over hvor mye du kan kausjonere for til hver enkelt (eller hjelpe på annet vis).

Unngå å brenne alt kruttet (sikkerheten du kan stille med) på den første som skal skaffe seg bolig. Spør i banken om råd i forhold til slike problemstillinger.

Låne penger som student

70.000 studenter bruker forbrukslån eller kredittkort for å komme seg gjennom studiene. Mange lever på kanten økonomisk og raske lån kan risikere å gjøre ting vondt verre. Jeg snakker av egen erfaring.

I en spørreundersøkelse blant norske studenter svarte nesten 30 prosent at de har måtte ta opp forbrukslån, benyttet kredittkort eller låne penger på en annen måte for å få endene til å møtes. Om lag 70.000 norske studenter sa de hadde tydd til slik finansiering i 2017 og jeg tviler på at tallet har falt siden den gang.

Det er vanskelig å peke på én enkelt årsak til at det er slik, men jeg tror at høye boutgifter, spesielt i de store byene, må ta en stor del av skylden. Nær halvparten av studiestøtten forsvinner ut av lommene våre hver måned når vi betaler 5.000 til 6.000 kroner kun for å ha tak over hodet.

Mange studenter mener at pengebekymringer gir dem dårligere karakterer, og jeg er én av de. I 2017 skyldte jeg nesten 100 000 kroner i slike forbrukslån, mens jeg gikk på universitetet.

Konsekvensene

En ond spiral. Jeg klarte ikke å betale regningene i tide og gjelden ble sendt til inkasso. Det ble lagt til salær på mange tusen kroner og en forsinkelsesrente på nesten 9%. Innen ett år hadde gjelden min steget til over 120 000 kroner og det begynte tære på den mentale helsen min.

Det ble et valg mellom å betale husleie og mat, fremfor gjeld. På et tidspunkt vurderte jeg å droppe ut av skolen, kun for at jeg måtte betjene gjelden min.

Jeg følte meg skamfull og trakk meg unna det sosiale studentlivet.

Min egen skyld. Det blir for lettvint å bare skylde på bankene som ga meg pengene. Jeg visste selv at budsjettet mitt var stramt før jeg takket ja. Deler av lånene mine gikk til å betale for utgifter som var helt unødvendige, sett i ettertid.

Likevel bør bankene gjøre mer for å sjekke om vi faktisk vil klare å gjøre opp for oss. Når jeg ble kredittsjekket hadde jeg allerede jobbet 1 år før jeg begynte på universitetet, og dette inntektsåret ble lagt til grunn. Det var feil grunnlag, og jeg sa ikke noe om det.

Mitt tips til dere som sliter er som følger. Ta kontakt med kreditorene dine og forklar situasjonen. Vær helt ærlig og ikke hold tilbake informasjon. Spør om de kan hjelpe deg finne en løsning, i form av betalingsutsettelser eller lignende. En av mine kreditorer valgte å fryse gjelden min for en kortere periode, uten at de hadde noe lovpålagt krav om det. Det viktigste var at jeg tok kontakt og kommuniserte problemet.

Snakk med familien din hvis du tror de kan hjelpe. Det er skamfullt å stå med lua i hånda på denne måten, men det er en av de få løsningene som virkelig kan hjelpe. Det ble også redningen min, da jeg krøp til korset hos foreldrene mine. De slettet gjelden min, og jeg fikk betale tilbake pengene over tid uten renter.

Sørg for at lånet ikke går til inkasso eller namsmann. Jeg valgte å ignorere problemet inntil det virkelig ble alvor. Det kostet meg godt over 10 000 kroner ekstra, bare fordi namsmannen, rettsvesenet og inkassoselskapene skulle ha sitt. Søk gjerne hjelp hos NAV hvis du sliter med å holde oversikt. De har et program med gratis gjeldsrådgivning i hver kommune.

Bedring i sikte. Det er veldig bra at vi nå får et nytt låneregister som kan gjøre det lettere for bankene å kredittvurdere folk. Unge mennesker er ekstra sårbare, og de som låner ut penger har et moralsk ansvar for å gjøre en så grundig kredittsjekk som overhodet mulig. Jeg håper og tror at det vil bidra til å skjerme yngre låntakere som egentlig ikke burde fått låne penger.

Samtidig ser jeg at mengden med usikra lån fortsetter å vokse. I 2018 steg det med 10 prosent alene, og det har ligget godt over dette tallet de foregående årene. Flere av de nye bankkundene er sannsynligvis studenter, og noen av de vil nok ende opp i samme situasjon som meg. Da får vi håpe at de klarer å betale for seg, og at det ikke går ut over skolegangen og privatlivet deres.