70.000 studenter bruker forbrukslån eller kredittkort for å komme seg gjennom studiene. Mange lever på kanten økonomisk og raske lån kan risikere å gjøre ting vondt verre. Jeg snakker av egen erfaring.
I en spørreundersøkelse blant norske studenter svarte nesten 30 prosent at de har måtte ta opp forbrukslån, benyttet kredittkort eller låne penger på en annen måte for å få endene til å møtes. Om lag 70.000 norske studenter sa de hadde tydd til slik finansiering i 2017 og jeg tviler på at tallet har falt siden den gang.
Det er vanskelig å peke på én enkelt årsak til at det er slik, men jeg tror at høye boutgifter, spesielt i de store byene, må ta en stor del av skylden. Nær halvparten av studiestøtten forsvinner ut av lommene våre hver måned når vi betaler 5.000 til 6.000 kroner kun for å ha tak over hodet.
Mange studenter mener at pengebekymringer gir dem dårligere karakterer, og jeg er én av de. I 2017 skyldte jeg nesten 100 000 kroner i slike forbrukslån, mens jeg gikk på universitetet.
Konsekvensene
En ond spiral. Jeg klarte ikke å betale regningene i tide og gjelden ble sendt til inkasso. Det ble lagt til salær på mange tusen kroner og en forsinkelsesrente på nesten 9%. Innen ett år hadde gjelden min steget til over 120 000 kroner og det begynte tære på den mentale helsen min.
Det ble et valg mellom å betale husleie og mat, fremfor gjeld. På et tidspunkt vurderte jeg å droppe ut av skolen, kun for at jeg måtte betjene gjelden min.
Jeg følte meg skamfull og trakk meg unna det sosiale studentlivet.
Min egen skyld. Det blir for lettvint å bare skylde på bankene som ga meg pengene. Jeg visste selv at budsjettet mitt var stramt før jeg takket ja. Deler av lånene mine gikk til å betale for utgifter som var helt unødvendige, sett i ettertid.
Likevel bør bankene gjøre mer for å sjekke om vi faktisk vil klare å gjøre opp for oss. Når jeg ble kredittsjekket hadde jeg allerede jobbet 1 år før jeg begynte på universitetet, og dette inntektsåret ble lagt til grunn. Det var feil grunnlag, og jeg sa ikke noe om det.
Mitt tips til dere som sliter er som følger. Ta kontakt med kreditorene dine og forklar situasjonen. Vær helt ærlig og ikke hold tilbake informasjon. Spør om de kan hjelpe deg finne en løsning, i form av betalingsutsettelser eller lignende. En av mine kreditorer valgte å fryse gjelden min for en kortere periode, uten at de hadde noe lovpålagt krav om det. Det viktigste var at jeg tok kontakt og kommuniserte problemet.
Snakk med familien din hvis du tror de kan hjelpe. Det er skamfullt å stå med lua i hånda på denne måten, men det er en av de få løsningene som virkelig kan hjelpe. Det ble også redningen min, da jeg krøp til korset hos foreldrene mine. De slettet gjelden min, og jeg fikk betale tilbake pengene over tid uten renter.
Sørg for at lånet ikke går til inkasso eller namsmann. Jeg valgte å ignorere problemet inntil det virkelig ble alvor. Det kostet meg godt over 10 000 kroner ekstra, bare fordi namsmannen, rettsvesenet og inkassoselskapene skulle ha sitt. Søk gjerne hjelp hos NAV hvis du sliter med å holde oversikt. De har et program med gratis gjeldsrådgivning i hver kommune.
Bedring i sikte. Det er veldig bra at vi nå får et nytt låneregister som kan gjøre det lettere for bankene å kredittvurdere folk. Unge mennesker er ekstra sårbare, og de som låner ut penger har et moralsk ansvar for å gjøre en så grundig kredittsjekk som overhodet mulig. Jeg håper og tror at det vil bidra til å skjerme yngre låntakere som egentlig ikke burde fått låne penger.
Samtidig ser jeg at mengden med usikra lån fortsetter å vokse. I 2018 steg det med 10 prosent alene, og det har ligget godt over dette tallet de foregående årene. Flere av de nye bankkundene er sannsynligvis studenter, og noen av de vil nok ende opp i samme situasjon som meg. Da får vi håpe at de klarer å betale for seg, og at det ikke går ut over skolegangen og privatlivet deres.