Å ha kausjonist eller medlåntaker øker sjansene betraktelig for å få lån. Begge metodene brukes spesielt i sammenheng med at foreldre vil hjelpe barna sine med å skaffe seg boliglån.
Disse to formene for sikkerhetstillelse er ganske ulike, både juridisk og praktisk.
Foreldrene må ofte hjelpe
Omtrent halvparten av unge førstegangskjøpere får hjelp fra foreldrene sine til å skaffe seg egen bolig. Årsaken er ofte at mange ikke klarer å skaffe nok penger til å oppfylle kravet om minimum 15% egenkapital. Å spare til beløpet som trengs blir stadig vanskeligere, ettersom boligprisene stiger. Som student/ungdom er heller ikke forbrukslån et smart valg for å få nok penger.
Den vanligste måten å hjelpe ungene på er å enten stille som kausjonist, eller være medlåntaker på boliglånet.
To hovedtyper kausjonsansvar
Det å være kausjonist betyr at du er subsidiært ansvarlig for lånet. Kausjonistens ansvar inntreffer først dersom låntakeren ikke klarer å betale gjelden.
Vi skiller mellom såkalt selvskyldnerkausjon, og simpel kausjon, der selvskyldnerkausjon er den mest brukte formen. Har du avtalt selvskyldnerkausjon, kan banken gå rett på kausjonisten med en gang låntakeren ikke betaler.
Har du avtalt simpel kausjon, må banken først gjøre det de kan for å få låntakeren til å gjøre opp (purringer, inkasso, etc.), før kravet kan rettes mot kausjonisten.
Å stille “sikkerhet”
Bankene vil naturligvis ikke akseptere at hvem som helst er kausjonist. Den som er kausjonist må på et eller annet vis ha midler nok til å kunne betale gjelden dersom låntakeren svikter.
Det vanligste er at det stilles såkalt realkausjon. Det vil si at banken tar pant i fast eiendom som eies av foreldrene (kausjonisten), og kan fremtvinge salg av eiendommen dersom det blir nødvendig for å få tilbake pengene de lånte ut.
Alternativet til dette er at kausjonisten garanterer for hele, eller deler av lånet, uten at det tas pant i eiendom. Dette er mest vanlig når kausjonsansvaret gjelder kun en mindre andel av lånet, for eksempel hele eller deler av egenkapitalen.
Medlåntaker er solidarisk ansvarlig
Mens kausjonisten har et subsidiært ansvar, har en medlåntaker såkalt solidarisk ansvar for lånet.
Dette betyr at medlåntakeren har det samme ansvaret for tilbakebetalingen som hovedlåntakeren. Ansvaret gjelder for hele lånet, og varer helt til lånet er fullstendig tilbakebetalt. Således skiller ikke banken mellom en medlåntaker og en hovedlåntaker.
Selv om det er mest vanlig at medlåntakeren er en ektefelle eller samboer, kan også foreldre (eller andre) være medlåntakere.
Skattefradraget for renter på gjeld
Alle normale renter og gebyrer på et boliglån gir et skattefradrag på 22% (per 2019). Fradraget gjelder for den som faktisk betaler lånekostnadene. En kausjonist gjør normalt ikke dette, i og med at kausjonisten kun er en garantist.
En medlånstaker har derimot lik rett til fradraget, fordi medlånstakeren er prinsipalt ansvarlig for betalingen.
Dette er viktig å være klar over i de tilfellene der foreldre er medlåntakere for barn som ikke har høy nok inntekt til å få effekt av skattefradraget, noe som ofte gjelder studenter.
Blir automatisk medeier
Merk deg at en medlåntaker vil være medeier av boligen, med mindre det skrives en egen kontrakt som regulerer eierskapet på annet vis.
Det samme prinsippet gjelder dersom du er medlåntaker på billån og forbrukslån, eller andre former for lån. Du vil da være medeier av bilen, eller ha lik rett til pengene fra forbrukslånet.
Bedre og sikrere måter å hjelpe
Om du er forelder og ønsker å hjelpe barna dine med å skaffe egen bolig, finnes det flere alternativer enn å være kausjonist eller medlåntaker. Noen av de mener vi er bedre, blant annet fordi du ikke risikerer å få hjemmet ditt tvangssolgt dersom boliglånet ikke betales.
Her er noen alternative måter å hjelpe på:
- Spar i BSU på vegne av barna – BSU er kanskje den beste måten å skaffe hele, eller deler av egenkapitalen på. Innskuddsrentene på en BSU-konto er de beste du får i banken, og du kan spare inntil 5 000 kroner i skatt per år. Samlet kan du spare 300 000 kroner i BSU dersom du starter tidlig, og 25 000 kroner per år. Ordningen gjelder til og med året kontoeieren (barna dine) fyller 33 år.
- Gi forskudd på arv – Egenkapitalen til bolig, eller deler av den, kan gis som forskudd på arv. Arveavgiften ble fjernet i 2014, og du kan gi så mye du vil, uten at det tilkommer noen kostnader eller skatt.
- Gi et privat lån – Du kan også hjelpe barna med å skaffe egenkapital ved å gi de et privat lån, med eller uten renter.
- Still penger som sikkerhet – Du kan stille penger som sikkerhet for deler av barnas boliglån, i stedet for realkausjon. Dette gjøres ved at du setter inn penger på en egen konto, for eksempel en sum som tilsvarer egenkapitalen. Kontoen sperres på samme vis som en depositumkonto, frem til lånet er nedbetalt med et avtalt beløp.
Skal du hjelpe flere barn
Husk at du kan komme til å redusere dine egne lånemuligheter når du er kausjonist. Stiller du med realkausjon, ”spiser” du også av din egen mulighet til å stille med sikkerhet i boligen.
Har du flere barn du vil hjelpe, bør du regne over hvor mye du kan kausjonere for til hver enkelt (eller hjelpe på annet vis).
Unngå å brenne alt kruttet (sikkerheten du kan stille med) på den første som skal skaffe seg bolig. Spør i banken om råd i forhold til slike problemstillinger.